ISO 14001 er en internasjonal standard for miljøledelse, utviklet av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen – International Organization for Standardization (ISO). Standarden spesifiserer kravene til et miljøstyringssystem og hjelper organisasjonen med å forbedre sin miljøprestasjon. Hensikten med standarden er å gi et rammeverk for systematisk miljøstyring, som kan bidra til bærekraftig utvikling og redusere negativ miljøpåvirkning.
Standarden som er grunnlag for sertifiseringsordningen:
NS-EN ISO 14001:2015 Ledelsessystemer for miljø - Spesifikasjon med veiledning
Standardiseringskomite
Standarden er utviklet og forvaltes av den internasjonale komiteen ISO/TC 207/SC 1 Environmental management
Andre relevante standarder
Det er utviklet en rekke standarder og veiledninger som bidrar til bedre bruk av ISO 14001 standarden. Her er noen eksempler:
ISO 14004:2016 Environmental management systems — General guidelines on implementation
ISO 14005:2019 Environmental management systems — Guidelines for a flexible approach to phased implementation SMB (ISO 14005)
ISO 14001 Håndbok:2017 Miljøledelse for små og mellomstore virksomheter
ISO 14001 inneholder krav til en organisasjons ledelsessystem for miljø. En virksomhet vil oppnå mange fordeler med å ta i bruk og sertifisere seg etter denne standarden som for eksempel:
Forbedret miljøytelse: Å ta i bruk ISO 14001 kan føre til en merkbar reduksjon i avfallsproduksjon, ressursforbruk og forurensende utslipp, noe som til slutt resulterer i et minimert miljøavtrykk.
Overholdelse av regelverk: Standarden hjelper til med å forstå og oppfylle miljølovkrav, og hjelper organisasjoner med å unngå potensielle bøter, straffer og rettslige skritt.
Kostnadsbesparelser: Effektiv ressursbruk, avfallsreduksjon og strømlinjeformede prosesser resulterer ofte i betydelige kostnadsreduksjoner, noe som oppveier kostnadene ved implementering og vedlikehold av EMS.
Interessent- og kundetillit: I et marked som i økende grad verdsetter grønne initiativer, kan ISO 14001-sertifisering differensiere en virksomhet, styrke omdømmet og fremme lojalitet blant interessenter og kunder.
Risikostyring: ISO 14001 gir verktøy for å identifisere, vurdere og håndtere miljørisikoer, og beskytte organisasjonen mot potensielle forpliktelser og uventede forstyrrelser.
Operasjonell fortreffelighet: Prinsippene for kontinuerlig forbedring nedfelt i standarden kan føre til strømlinjeformet drift, avfallsminimering og økt produktivitet.
Standarden egner seg både for store som små virksomheter. Små virksomheter vil kunne forbedre sin markedsposisjon ved å ta i bruk standarden tidlig.
Standarden er samtidig kompatibel med alle øvrige ledelsesssystemstandarder fra ISO som ISO 9001 og ISO 45001 mfl.
Når organisasjonen velger å sertifisere seg i tråd med kravene i en ledelsessystemstandard utarbeider sertifiseringsorganet pristilbud med forslag til prosess og betingelser. Pristilbudet beregnes etter krav i internasjonale akkrediteringsstandarder og hensyntar bla organisasjonens størrelse, lokaliteter, bransjetilhørighet (NACE kode), kompleksitet og risiko. Pristilbudet vil omfatte et estimert antall timer som sertifiseringsorganet antas å bruke til revisjonene. Om tilbudet er akseptabelt for organisasjonen signeres en felles kontrakt.
Revisjonsprogram
Før sertifiseringsorganet igangsetter revisjonsprosesser utarbeides det et forslag til et helhetlig revisjonsprogram med oversikt over alle revisjonsaktiviteter for den første syklusen. Formålet med revisjonsprogrammet er å gi en oversikt over alle revisjonsaktiviteter og metodene som skal brukes, frekvensen av revisjoner, ansvar og krav som skal oppfylles. Revisjonsprogrammet gjennomgås regelmessig gjennom syklusen for å identifisere behov for endringer og muligheter for forbedringer.
Før hver sertifiseringsrevisjon i syklusen utarbeider sertifiseringsorganet en detaljert revisjonsplan som beskriver detaljene for den angitte sertifiseringsrevisjon, hva som skal revideres, risikoforhold, når det skal revideres, og hvem som skal delta fra organisasjonen og hvem som er revisjonsleder.
Organisasjonens forberedelser
Før sertifiseringsprosessen starter må organisasjonen må ha tatt i bruk og implementert standarden i organisasjonen. Det er en fordel om det også er gjennomført en internkontroll eller internrevisjon gjerne med en intern revisor eller ekstern veileder som avklarer om systemet er modent for tredjeparts revisjon. Med tredjeparts revisjon menes systemrevisjoner som utføres av et sertifiseringsorgan som er akkrediterte for å utføre tredjeparts systemsertifisering og som kan utstede sertifikater etter kravene i standarden.
Systemsertifisering av en organisasjon innebærer at et uhildet akkreditert sertifiseringsorgan kontrollerer at organisasjonen driver i samsvar med de ulike krav til organisasjonen som er satt i standarden. Dette gjøres gjennom både kontroll av organisasjonens dokumenter, intervjuer av ansatte og revisjonsmøter med ledelsen og nøkkelpersonell i organisasjonen.
Sertifiseringsprosessen går i sykluser over 3 år. Sertifiseringsforløpet starter med en sertifisering i to trinn første gang (år 1), deretter blir organisasjonen fulgt opp på kontroller hvert år, før resertifisering av sertifikatet for en ny syklus på 3 års gyldighet. Ved sertifisering første gang og ved resertifisering gjennomføres som kalles hovedrevisjon hvor man går igjennom alle krav i standarden, mens årlige oppfølgingskontroller kan være mer tematiske og risikobaserte.
Prerevisjon
For organisasjoner som ønsker å sjekke fremdriften med implementeringen av ledelsessystemet eller bare ønsker generalprøve før sertifiseringsrevisjonen, anbefaler vi en prerevisjon. En prerevisjon er den beste måten å få tilbakemelding på hva som må tas opp. I tillegg får organisasjonen et godt innblikk i hvordan systemrevisjoner gjennomføres.
Under en prerevisjon vil vår revisor besøke organisasjonen og gjennomføre en begrenset men relevant revisjon av ledelsessystemet. Etter revisjonen vil organisasjonen ha et bedre innblikk i eventuelle mangler og ha mulighet til å utbedre disse før den obligatoriske sertifiseringsrevisjonen som skjer i to trinn.
Det anbefales at organisasjonen har en ansatt med funksjonsansvar (eksempelvis en sertifisert kvalitetsleder) tilgjengelig som kan følge opp organisasjonen internt både i forberedelse, men også i gjennomføring av revisjonsprosessen. Denne vil også kunne følge opp internt i etterkant av revisjonsbesøket og påse at eventuelle avvik blir lukket av de berørte enheter og funksjonsansvarlige internt i organisasjonen. Les mer om sertifisering av personer på våre nettsider.
Trinn 1: Dokumentrevisjon
Dokumentrevisjonen er et obligatorisk trinn 1 i sertifiseringsprosessen hvor organisasjonens ledelsessystem med prosedyrer og tilhørende dokumentasjon gjennomgås av sertifiseringsorganet. En dokumentgjennomgang omfatter organisasjonens prosedyrer, prosessbeskrivelser, rutiner, strategier, kvalitetspolicy og andre relevante dokumenter som viser hvordan virksomheten oppfyller kravene i standarden.
En revisor oppnevnt av sertifiseringsorganet kontrollerer om det er samsvar opp mot kravene i standarden eller om noe mangler. Etter gjennomgangen informerer revisor om sine observasjoner og eventuelle forbedringer. Det gis ingen avvik under trinn 1, men organisasjonen bør rette opp forslag til forbedringer før de kan gå i gang med trinn 2.
Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre trinn 1 internt i sertifiseringsorganet eventuelt med en fjernrevisjon via teams som gjør revisjonen enklere og timeligere samtidig som at funn likevel sikres.
Trinn 2: Sertifiseringsrevisjon
Målet med sertifiseringsrevisjonen er å kontrollere samsvar mellom ledelsessystemet og kravene i standarden. Revisjonen skal avdekke om systemet oppfyller kravene etter gjeldende standard, at prosessene er implementert effektivt og fungerer etter hensikten, og at etterlevelsen av kravene kan demonstreres og dokumenteres av ulike deler av organisasjonen. Det avdekkes også om organisasjonen har en kultur og praksis for kontinuerlig forbedring med oppfølging av mål og aktiviteter, internkontroll, ledelsens gjennomgåelse mv.
Sertifiseringsrevisjonen utføres av et oppnevnt revisjonsteam fra sertifiseringsorganet. Revisjonsteamet settes sammen ut fra størrelsen på selskapet, kompleksiteten i virksomheten og de lokalitetene/anleggene som berøres, og består gjerne av en revisjonsleder, aktuelle revisorer og bransjeeksperter.
Revisjonsteamet gjennomfører en stedlig revisjon hos organisasjonen hvor man går igjennom ledelsessystemet i sin helhet og kontrollerer hvordan det er implementert og brukes av ulike roller i organisasjonen. Dersom organisasjonen har flere lokasjoner med ulike arbeidsprosesser, skal også disse besøkes i løpet av revisjonsprogrammet.
Revisjonen starter med et åpningsmøte og følger deretter et avtalt program med intervjuer og demonstrasjoner fra ulike deler av organisasjonen fram mot et felles sluttmøte. På et avsluttende møte presenteres resultatene og eventuelle avvik gjennomgås. Organisasjonens ledelse plikter å være med både på åpningsmøtet og sluttmøtet. En systemrevisjon kan ta flere dager avhengig av organisasjonens størrelse og omfang.
Revisjonsrapport
Under sertifiseringsrevisjonen identifisere sertifiseringsorganet ulike funn. Dersom ledelsessystemet og etterlevelsen av standardens krav ikke er i tråd med kravene i standarden defineres disse funnene som avvik eller observasjoner. Avvikene graderes og dersom noen av avvikene er alvorlige vil organisasjonen måtte gjennomføre en årsaksanalyse og identifisere korrigerende tiltak for å lukke disse avvikene.
Alle funn som identifiseres under revisjonen blir gjennomgått under revisjonen og føres inn i en revisjonsrapport som sendes organisasjonen i etterkant av revisjonen. Revisjonsrapporten gir en oversikt over organisasjonens samsvar med kravene samt oppsummerer alle funn fra revisjonen. Dersom det er registrert avvik angir rapporten en frist lukking av avvikene. Når alle kravene er oppfylt og eventuelle avvik er korrigert, vil organisasjonen bli anbefalt for sertifisering.
Lukking av avvik
Eventuelle avvik må lukkes av organisasjonen før sertifikater kan utstedes. Dersom det viser seg nødvendig grunnet større avvik uten tilfredsstillende lukking, kan det sertifiseringsorganet foreta et nytt besøk hos organisasjonen for å revidere det aktuelle området som ikke er tilfredsstillende lukket.
Dersom revisor finner at ledelsessystemet er implementert og oppfyller kravene, sendes revisjonsdokumentene til vedtaksansvarlig i Norsk Sertifisering som gjennomgår revisjonen og fatter vedtak om utstedelse av sertifikat.
Sertifikatet er et bevis på at organisasjonen driver i tråd med kravene i standarden. Når alle krav er oppfylt og eventuelle avvik er rettet opp, vil sertifiseringsorganet utstede et sertifikat som bekrefter at organisasjonen oppfyller standardens krav.
Sertifikatet har en gyldighetstid på 3 år.
Sertifikatet forutsetter årlig oppfølging og kontroll fra sertifiseringsorganet. Årlig oppfølging kan være tematisk gjennomgang av enkelte områder basert på risiko.
Alle sertifiserte organisasjoner får utstedt et eget sertifikat og kan samtidig ta i bruk et eget merke som er utviklet for den angitte sertifiseringsordning.
Bruk av logoer og merker forutsetter at sertifiseringsorganets retningslinjer for bruk av logo og merker følges, se våre nettsider.
Oppfølgingsrevisjoner gjennomføres en gang i året. Årlig oppfølging er en nødvendig del for at organisasjonen skal opprettholde sertifiseringen. I løpet av årene i syklusen skal alle delene av ledelsessystemet gjennomgås og de ulike temaene fordeles over årene. Alle oppfølgingsrevisjoner etableres med datoer i rapporten under forrige aktivitet.
Årlig revisjon vil omhandle hvordan organisasjonen jobber med kontinuerlig forbedring, tilbakemeldinger fra kunder, internrevisjoner, endringer i ledelsessystemet, endringer i organisasjon og arbeidsprosesser, risikoforhold mv. Dokumentasjonen i ledelsessystemet med prosedyrer skal alltid være i samsvar med gjeldende praksis i organisasjonen og etterlevelse skal dokumenteres til enhver tid. Årlig oppfølgingsrevisjon inkluderer både dokumentgjennomgang og stedlig revisjon hos organisasjonen.
Dersom det ble avdekket avvik ved forrige revisjon vil disse blir gjennomgått for å sikre at de er korrigerte. Om organisasjonen har flere lokasjoner, vil det normalt bli gjennomført revisjon på hovedkontoret, samt på noen utvalgte lokasjoner som har ulike arbeidsprosesser og risikoforhold. Nye avvik kan identifiseres og må rettes opp innen en frist som blir satt av sertifiseringsorganet.
Resertifisering er prosessen der organisasjonen etter 3 år fornyer sitt sertifikat. Formålet med resertifiseringen er å bevise at organisasjonen kontinuerlig opprettholder og forbedrer sitt ledelsessystem, at kravene i standarden oppfylles, og at ledelsessystemet har en forbedret og mer effektiv ytelse. En resertifisering skal verifisere at organisasjonens ledelsessystem som helhet har gjennomgått forbedringer i løpet av sertifiseringsperioden eksempelvis forbedret kundekvalitet eller nedgang i miljøpåvirkning.
Resertifisering er en omfattende prosess hvor sertifiseringsorganet gjennomfører en hovedrevisjon og organisasjonen bør prioritere tid både til forberedelse, gjennomføring og oppfølging i etterkant av revisjonen.
Organisasjonen bør gjennomgå sitt ledelsessystem i god tid før kommende revisjonsbesøk og sikre at alle prosesser og prosedyrer er oppdaterte og i samsvar med kravene i standarden slik de praktiseres og etterleves i organisasjonen. Det bør gjennomføres en internrevisjon og resultater av avvikssystemet bør gjennomgås for å identifisere og rette opp eventuelle avvik før den eksterne revisjonen. Videre bør den årlige ledelsens gjennomgåelse være gjennomført og organisasjonen bør identifisere muligheter for forbedringer og iverksette forbedringstiltak.
Resertifisering med ekstern revisjon må gjennomføres i god tid innen utløpsdato, slik at organisasjonen har tilstrekkelig tid for å lukke eventuelle avvik som måtte identifiseres av revisorene under resertifiseringen. Sertifiseringsorganet vil gjennomføre en ekstern revisjon (3. parts revisjon) med gjennomgang av alle områder i standarden. Dette inkluderer organisasjonens dokumentasjon, prosesser og praksis for å sikre samsvar med kravene i standarden. Etter ekstern revisjon mottar organisasjonen en revisjonsrapport med forklaring på alle funn og eventuelle avvik. Alle avvik som oppdages under den eksterne revisjonen må rettes opp av organisasjonen innen en gitt tidsramme. Når alle avvik er korrigert, vil sertifiseringsorganet utstede et nytt sertifikat til organisasjonen.
Standarden som er grunnlag for sertifiseringsordningen:
NS-EN ISO 14001:2015 Ledelsessystemer for miljø – Spesifikasjon med veiledning
Standardiseringskomite
Standarden er utviklet og forvaltes av den internasjonale komiteen ISO/TC 207/SC 1 Environmental management
Andre relevante standarder
Det er utviklet en rekke standarder og veiledninger som bidrar til bedre bruk av ISO 14001 standarden. Her er noen eksempler:
ISO 14004:2016 Environmental management systems — General guidelines on implementation
ISO 14005:2019 Environmental management systems — Guidelines for a flexible approach to phased implementation SMB (ISO 14005)
ISO 14001 Håndbok:2017 Miljøledelse for små og mellomstore virksomheter
ISO 14001 inneholder krav til en organisasjons ledelsessystem for miljø. En virksomhet vil oppnå mange fordeler med å ta i bruk og sertifisere seg etter denne standarden som for eksempel:
Forbedret miljøytelse: Å ta i bruk ISO 14001 kan føre til en merkbar reduksjon i avfallsproduksjon, ressursforbruk og forurensende utslipp, noe som til slutt resulterer i et minimert miljøavtrykk.
Overholdelse av regelverk: Standarden hjelper til med å forstå og oppfylle miljølovkrav, og hjelper organisasjoner med å unngå potensielle bøter, straffer og rettslige skritt.
Kostnadsbesparelser: Effektiv ressursbruk, avfallsreduksjon og strømlinjeformede prosesser resulterer ofte i betydelige kostnadsreduksjoner, noe som oppveier kostnadene ved implementering og vedlikehold av EMS.
Interessent- og kundetillit: I et marked som i økende grad verdsetter grønne initiativer, kan ISO 14001-sertifisering differensiere en virksomhet, styrke omdømmet og fremme lojalitet blant interessenter og kunder.
Risikostyring: ISO 14001 gir verktøy for å identifisere, vurdere og håndtere miljørisikoer, og beskytte organisasjonen mot potensielle forpliktelser og uventede forstyrrelser.
Operasjonell fortreffelighet: Prinsippene for kontinuerlig forbedring nedfelt i standarden kan føre til strømlinjeformet drift, avfallsminimering og økt produktivitet.
Standarden egner seg både for store som små virksomheter. Små virksomheter vil kunne forbedre sin markedsposisjon ved å ta i bruk standarden tidlig.
Standarden er samtidig kompatibel med alle øvrige ledelsesssystemstandarder fra ISO som ISO 9001 og ISO 45001 mfl.
Når organisasjonen velger å sertifisere seg i tråd med kravene i en ledelsessystemstandard utarbeider sertifiseringsorganet pristilbud med forslag til prosess og betingelser. Pristilbudet beregnes etter krav i internasjonale akkrediteringsstandarder og hensyntar bla organisasjonens størrelse, lokaliteter, bransjetilhørighet (NACE kode), kompleksitet og risiko. Pristilbudet vil omfatte et estimert antall timer som sertifiseringsorganet antas å bruke til revisjonene. Om tilbudet er akseptabelt for organisasjonen signeres en felles kontrakt.
Revisjonsprogram
Før sertifiseringsorganet igangsetter revisjonsprosesser utarbeides det et forslag til et helhetlig revisjonsprogram med oversikt over alle revisjonsaktiviteter for den første syklusen. Formålet med revisjonsprogrammet er å gi en oversikt over alle revisjonsaktiviteter og metodene som skal brukes, frekvensen av revisjoner, ansvar og krav som skal oppfylles. Revisjonsprogrammet gjennomgås regelmessig gjennom syklusen for å identifisere behov for endringer og muligheter for forbedringer.
Før hver sertifiseringsrevisjon i syklusen utarbeider sertifiseringsorganet en detaljert revisjonsplan som beskriver detaljene for den angitte sertifiseringsrevisjon, hva som skal revideres, risikoforhold, når det skal revideres, og hvem som skal delta fra organisasjonen og hvem som er revisjonsleder.
Organisasjonens forberedelser
Før sertifiseringsprosessen starter må organisasjonen må ha tatt i bruk og implementert standarden i organisasjonen. Det er en fordel om det også er gjennomført en internkontroll eller internrevisjon gjerne med en intern revisor eller ekstern veileder som avklarer om systemet er modent for tredjeparts revisjon. Med tredjeparts revisjon menes systemrevisjoner som utføres av et sertifiseringsorgan som er akkrediterte for å utføre tredjeparts systemsertifisering og som kan utstede sertifikater etter kravene i standarden.
Oppfølgingsrevisjoner gjennomføres en gang i året. Årlig oppfølging er en nødvendig del for at organisasjonen skal opprettholde sertifiseringen. I løpet av årene i syklusen skal alle delene av ledelsessystemet gjennomgås og de ulike temaene fordeles over årene. Alle oppfølgingsrevisjoner etableres med datoer i rapporten under forrige aktivitet.
Årlig revisjon vil omhandle hvordan organisasjonen jobber med kontinuerlig forbedring, tilbakemeldinger fra kunder, internrevisjoner, endringer i ledelsessystemet, endringer i organisasjon og arbeidsprosesser, risikoforhold mv. Dokumentasjonen i ledelsessystemet med prosedyrer skal alltid være i samsvar med gjeldende praksis i organisasjonen og etterlevelse skal dokumenteres til enhver tid. Årlig oppfølgingsrevisjon inkluderer både dokumentgjennomgang og stedlig revisjon hos organisasjonen.
Dersom det ble avdekket avvik ved forrige revisjon vil disse blir gjennomgått for å sikre at de er korrigerte. Om organisasjonen har flere lokasjoner, vil det normalt bli gjennomført revisjon på hovedkontoret, samt på noen utvalgte lokasjoner som har ulike arbeidsprosesser og risikoforhold. Nye avvik kan identifiseres og må rettes opp innen en frist som blir satt av sertifiseringsorganet.
Dersom revisor finner at ledelsessystemet er implementert og oppfyller kravene, sendes revisjonsdokumentene til vedtaksansvarlig i Norsk Sertifisering som gjennomgår revisjonen og fatter vedtak om utstedelse av sertifikat.
Sertifikatet er et bevis på at organisasjonen driver i tråd med kravene i standarden. Når alle krav er oppfylt og eventuelle avvik er rettet opp, vil sertifiseringsorganet utstede et sertifikat som bekrefter at organisasjonen oppfyller standardens krav.
Sertifikatet har en gyldighetstid på 3 år.
Sertifikatet forutsetter årlig oppfølging og kontroll fra sertifiseringsorganet. Årlig oppfølging kan være tematisk gjennomgang av enkelte områder basert på risiko.
Alle sertifiserte organisasjoner får utstedt et eget sertifikat og kan samtidig ta i bruk et eget merke som er utviklet for den angitte sertifiseringsordning.
Bruk av logoer og merker forutsetter at sertifiseringsorganets retningslinjer for bruk av logo og merker følges, se våre nettsider.
Oppfølgingsrevisjoner gjennomføres en gang i året. Årlig oppfølging er en nødvendig del for at organisasjonen skal opprettholde sertifiseringen. I løpet av årene i syklusen skal alle delene av ledelsessystemet gjennomgås og de ulike temaene fordeles over årene. Alle oppfølgingsrevisjoner etableres med datoer i rapporten under forrige aktivitet.
Årlig revisjon vil omhandle hvordan organisasjonen jobber med kontinuerlig forbedring, tilbakemeldinger fra kunder, internrevisjoner, endringer i ledelsessystemet, endringer i organisasjon og arbeidsprosesser, risikoforhold mv. Dokumentasjonen i ledelsessystemet med prosedyrer skal alltid være i samsvar med gjeldende praksis i organisasjonen og etterlevelse skal dokumenteres til enhver tid. Årlig oppfølgingsrevisjon inkluderer både dokumentgjennomgang og stedlig revisjon hos organisasjonen.
Dersom det ble avdekket avvik ved forrige revisjon vil disse blir gjennomgått for å sikre at de er korrigerte. Om organisasjonen har flere lokasjoner, vil det normalt bli gjennomført revisjon på hovedkontoret, samt på noen utvalgte lokasjoner som har ulike arbeidsprosesser og risikoforhold. Nye avvik kan identifiseres og må rettes opp innen en frist som blir satt av sertifiseringsorganet.
Resertifisering er prosessen der organisasjonen etter 3 år fornyer sitt sertifikat. Formålet med resertifiseringen er å bevise at organisasjonen kontinuerlig opprettholder og forbedrer sitt ledelsessystem, at kravene i standarden oppfylles, og at ledelsessystemet har en forbedret og mer effektiv ytelse. En resertifisering skal verifisere at organisasjonens ledelsessystem som helhet har gjennomgått forbedringer i løpet av sertifiseringsperioden eksempelvis forbedret kundekvalitet eller nedgang i miljøpåvirkning.
Resertifisering er en omfattende prosess hvor sertifiseringsorganet gjennomfører en hovedrevisjon og organisasjonen bør prioritere tid både til forberedelse, gjennomføring og oppfølging i etterkant av revisjonen.
Organisasjonen bør gjennomgå sitt ledelsessystem i god tid før kommende revisjonsbesøk og sikre at alle prosesser og prosedyrer er oppdaterte og i samsvar med kravene i standarden slik de praktiseres og etterleves i organisasjonen. Det bør gjennomføres en internrevisjon og resultater av avvikssystemet bør gjennomgås for å identifisere og rette opp eventuelle avvik før den eksterne revisjonen. Videre bør den årlige ledelsens gjennomgåelse være gjennomført og organisasjonen bør identifisere muligheter for forbedringer og iverksette forbedringstiltak.
Resertifisering med ekstern revisjon må gjennomføres i god tid innen utløpsdato, slik at organisasjonen har tilstrekkelig tid for å lukke eventuelle avvik som måtte identifiseres av revisorene under resertifiseringen. Sertifiseringsorganet vil gjennomføre en ekstern revisjon (3. parts revisjon) med gjennomgang av alle områder i standarden. Dette inkluderer organisasjonens dokumentasjon, prosesser og praksis for å sikre samsvar med kravene i standarden. Etter ekstern revisjon mottar organisasjonen en revisjonsrapport med forklaring på alle funn og eventuelle avvik. Alle avvik som oppdages under den eksterne revisjonen må rettes opp av organisasjonen innen en gitt tidsramme. Når alle avvik er korrigert, vil sertifiseringsorganet utstede et nytt sertifikat til organisasjonen.
ISO 14001 gir et helhetlig rammeverk for organisasjonens miljøstyringssystem, som omfatter alle aspekter av en organisasjons miljøpåvirkning og bygger på prinsippet om kontinuerlig forbedring. Komiteen som utvikler standarden viser til at standarden bidrar til følgende bærekraftsmål: