Harmoniserte standarder har nå blitt tilgjengelige i gratis lesbart format. For få tilgang til å lese harmoniserte standarder må man registrere seg her: Register | EU Harmonized Standards. Når man først har registrert seg så kan man logge inn og søke på en enkelt standard ved å angi nummeret på standarden, eller man kan søke på et engelsk nøkkelord for eksempel "cranes". Da kommer det opp en liste over standarder som inneholder ordet cranes i tittelen og som er harmoniserte. De fleste standarder er på engelsk, men eksempelvis standarden NS-EN 13157 som omhandler "Kraner - Sikkerhet - Manuelt drevne kraner" er oversatt til norsk.
De fleste standarder er frivillige å bruke, og det finnes ulike typer standarder som standarder som stiller krav til produkter, systemstandarder som stiller krav til virksomheter, terminologistandarder som omhandler definisjoner av viktige begreper som brukes i standarder, it-standarder, metodestandarder osv. Noen standarder er det vi kaller for "harmoniserte standarder". Dette er standarder som er nevnt i et regelverk og derav "harmonisert" med regelverket og har som formål å understøtte kravene i regelverket. Hensikten med dette systemet er at regelverk som utvikles skal være mer overordnet og funksjonsorientert og ikke så detaljert, og at metoder som man skal benytte for å tilfredsstille kravet i regelverket kan beskrives i standarder. Standarder har derav også en systematikk og struktur og kan revideres oftere enn regelverk, slik at man hele tiden tilpasser seg ny utvikling og teknologi i et marked. Fordelen for regelverksutviklere er at de har et mer forutsigbart regelverk som ikke trenger å endres så ofte, men at de viser til aktuelle standarder som understøtter kravene. Det er etablert egne standarder som beskriver prosessen for hvordan myndigheter kan bestille utvikling av en standard og prosessen med å adoptere/harmonisere ferdig utviklet standard med regelverket gitt at kravene i standarden er tilfredsstillende.
Vi ser at stadig flere av våre sertifiserte revisjonsledere og revisorer benytter regelverk og harmoniserte standarder som grunnlag for revisjoner, og de utfører da regelverksrevisjoner. Internrevisjoner utføres både i offentlig virksomhet som i private virksomheter og også i leverandørkontroller benytte revisorer regelverk og harmoniserte standarder for leverandørkontroll, selv om majoriteten benytter kravene i ledelsessystemstandarder for å kontrollere sine leverandører.
Menon har på oppdrag av Standard Norge, NEK og Regelrådet utviklet en egen rapport som viser hvordan standarder understøtter regelverket. De utførte en systematisk kartlegging av hvordan standarder henvises til i norsk regelverk. Det var kartlagt 8 regelverksmyndigheter og deres bruk av standarder i regelverket. Noen av funnene var at standarder gjerne henvises i veiledere til forskrifter fra disse etatene, da er de ikke å oppfatte som harmoniserte men frivillige (som en anbefaling med å bruke, men man må likevel kunne dokumentere kravene i selve regelverket. De etatene som har høyest antall harmoniserte standarder i sitt regelverk er Havindustritilsynet, DSB, NKOM og SVV. Arbeidstilsynet som har flest harmoniserte standarder i sitt regelverk, var ikke med i analysen. Rapporten er likevel interessant som vurdering av standarder som virkemiddel i forbindelse med revisjoner men også for regelverksutviklere på bruk av standarder og tilrettelegging for sertifiseringstjenester som del av markedskontrollen. Rapporten kan lastes ned her: rapport-henvisning-til-standarder-i-norsk-regelverk.pdf
I de tilfellene hvor standarder refereres til i regelverket er de altså harmoniserte og de er da ikke frivillige, men pålagt å følge på lik linje med regelverket. Et eksempel på en slik kobling er standarden som benyttes til produktsertifisering med krav til landbaserte flytende oppdrettsanlegg (NS 9415), som er koblet til Fiskeridirektoratets NYTEK23-forskrift.
Andre standarder som også er pålagt å benytte, er standarder som omtales som normative. Disse standardene er som regel referert i en standard og som regel i kapittel 2 i standarden, men normative tillegg kan også være vedlegg i standarden og er også pålagt om man skal ta i bruk standarden. Har man for eksempel er harmonisert standard som man tar i bruk fordi den er gjengitt i et regelverk (og er krav fra myndighetene) så skal man også sjekke normative referanser i standarden og også følge de andre standardene som er ført opp der. Dersom man ikke følger de harmoniserte eller normative standardene, så må man følge noen andre kravdokumenter som erstatning og skal også kunne dokumentere/bevise at disse dokumentene er minst like gode som å følge standarden. Dette kan for eksempel gjøres ved å utføre en samsvarsanalyse mellom de enkelte kravene i den harmoniserte standarden/normative referanser - og i det kravdokumentet man velger å bruke som erstatning.
Selv om det finnes slike nasjonale eksempler på kobling mellom regelverk og standarder så er de fleste harmoniserte standarder koblet til europeiske direktiver og utviklet på europeisk nivå etter forespørsel av EU kommisjonen. Harmoniserte standarder er dermed gjeldende på lik linje med regelverket i alle europeiske land.
Oversikt over hvilke standarder som er harmoniserte etter maskindirektivet finnes her: DocsRoom - European Commission. Den enkelte komite som har utviklet standarder utvikler både harmoniserte og frivillige standarder. Oversikt over alle standarder finner man enklest på den enkelte komite, eksempelvis her:
Oversikt over alle komiteer med industristandarder finnes her: Industrial machinery - CEN-CENELEC.
